Ett av fem voksne "barn" (18-29 år) bor hjemme.

Ett av fem voksne "barn" (18-29 år) bor hjemme uten noen særlige plikter og de slipper å betale for seg. Dette er svært uheldig for barna. Det er lite gunstig å tro at det er ubegrenset med penger og at pengene «kommer ut fra et hull i veggen». De blir late og slappe. Middagen står også ofte klar og det meste legges tilrette for komfort for barnet.

Foreldrene prøver å være greie, men det er en feil form for snillisme som gjør at barna ikke forstår hva ting koster, og når det heller ikke stilles krav så lærer de seg ikke å bli selvstendige. Altså foreldrere frarøver barna sine verdighet, selvrespekt og mestringsfølelse. Da blir det vanskelig å klare seg den dagen de faktisk flytter ut. Foreldrenes oppgave er faktisk å forberede barna på verden utenom heimen. Altså å lære barna sine å bli selvstendige. Her burde foreldrene innrømme sitt medansvar den dagen barnet viser seg å fortsatt være en umoden 17 åring i en alder av 25.

En annen ting er at "barna" låner penger av foreldrene sine, samtidig slipper de å betale tilbake. Det er en veldig dårlig opplæring i økonomi og ansvarsbevissthet. Sikkert fordi noen foreldrene vegrer seg for å ta betalt av sine barn.

TV2.no

Hodepinetabletter er hormonforstyrrende og kan være årsaken til barnløshet og testikkelkreft

Smertestillende reseptfri medisin har samme hormonforstyrrende effekt som de fryktede ftalatene i miljøet. Det kan være årsaken til menns dårlige sædkvalitet, testikkelkreft og barnløshet.

Risikoen for misdannede kjønnsorganer hos nyfødte gutter øker når mor spiser hodepinepiller under graviditeten. (Foto: iStockphoto)

Gravide som tar hodepinetabletter med paracetamol, ibuprofen eller acetylsalisylsyre, har en økte risiko for å få guttebarn med testikkelmisdannelser.

Stoffene er nemlig hormonforstyrrende på samme måte som de fryktede ftalatene som brukes som bløtgjørere i PVC-, plast-, farge-, lakk- og kosmetikkprodukter.

Én hodepinetablett gir like mye hormonforstyrrende stoff som de fleste gravide får inn i kroppen via alle andre kjente kilder til sammen gjennom hele graviditeten.

Dansk forskning

Sammenhengen er avslørt i en dansk studie som er gjennomført av Rigshospitalets Avdeling for reproduksjon og vekst samt DTU Fødevareinstituttet. Resultatene er offentliggjort i tidsskriftet «Human Reproduction».

Studien er ledet av seniorforsker Henrik Leffers fra Rigshospitalet, og han er urolig over oppdagelsen.

Hodepinetablettenes hormonforstyrrende effekt kan ifølge Leffers være forklaringen på at et stigende antall gutter fødes med misdannelser på kjønnsorganene og at flere og flere menn har dårlig sædkvalitet og blir rammet av testikkelkreft.

– Hodepinetabletter er et viktig legemiddel fordi det kan redusere livstruende feber og lindre uutholdelige smerter.

– Men studien vår viser at pillene dessverre har en hormonforstyrrende effekt. De kan hemme testosteronnivået hos guttefostre, slik at kjønnsorganene deres ikke utvikles skikkelig under graviditeten, sier han.

Leffers har nå fått sparken fra avdelingen på Rigshospitalet, på bakgrunn av personlige motsetninger og ledelsens misnøye med Leffers' presentasjon av forskningen på konferanser og lignende. Les mer om dette i egen sak.

Rotteforsøk og menneskestudier

Den nye studien er todelt og består dels av dyreforsøk på rotter, dels en studie på mennesker.

Henrik Leffers var inntil nylig forskningsleder på Rigshospitalets Avdeling for vekst og reproduksjon. Nå er han arbeidsløs etter at han på bakgrunn av sin nye oppdagelse har stilt spørsmålstegn ved om avdelingens forskning i lavdoseeffekter av hormonforstyrrende stoffer er relevant. (Foto: Sybille Hildebrandt)

I menneskestudien har man kartlagt misdannelser på nyfødte guttebarns kjønnsorganer og har satt det opp mot mødrenes forbruk av smertestillende medisiner under graviditeten.

Begge studiene viser at de virksomme stoffene i hodepinetabletter har en hormonforstyrrende effekt. De hemmer nemlig dannelsen av det mannlige kjønnshormonet testosteron, som spiller en sentral rolle i fostrenes kjønnsutvikling.

Hormonet styrer den utviklingen som gjør fosteret til et guttebarn med ferdigutviklede kjønnsorganer.

– På bakgrunn av vårt nye funn vil jeg oppfordre myndighetene til å ta opp doseanbefalingene til revisjon og å sette et merke på innpakningene med en advarsel til gravide, sier han.

Det norske Legemiddelverket har kommet med en kommentar til resultatene på sin nettside:

- Paracetamol er fremdeles første valg som smertestillende eller febernedsettende behandling hos gravide, men bruken bør være så kortvarig som muliug, skriver Legemiddelverket.

Videre informeres det om at den danske undersøkelsen vil bli diskutert i den europeiske, vitenskapelige arbeidsgruppen for bivirkninger.

– Jeg har aldri sett noe lignende

Seniorforsker Ulla Hass fra Matvareinstituttet på DTU har hatt ansvaret for dyreforsøkene, som gikk ut på å gi hunnrotter de smertestillende midlene mens de ventet unger.

– Effektene vi så hos hannrottefostre, er nøyaktig de samme som man ser med de hormonforstyrrende ftalatene, nemlig feilutviklede kjønnsorganer. Forsøkene viste en klar effekt på hannfostrenes kjønnsorganer ved doser som ligger svært tett på den anbefalte maksimale mengden til voksne, og altså også gravide, sier Hass.

Myndighetene fastlegger normalt dosene for et legemiddel ut fra den laveste mengden som gir en skadeeffekt i dyreforsøk.

Aksepten av bivirkninger fra medisin som ikke skal behandle livstruende sykdommer, som for eksempel hodepinetabletter, er svært strenge. Her legger myndighetene vekt på at det er en sikkerhetsmargin, dvs. at den maksimale dosen settes til å være betydelig lavere enn den som gir skader.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Den nye studien viser imidlertid at det i tilfellet med hodepinetablettene slett ikke er noen sikkerhetsmargin. Forskerne ser allerede en skadelig effekt på forsøksdyrenes kjønnsorganer ved noe som er svært tett på vanlige doser. Det gir en risiko for at forbrukere får hormonforstyrrende skader.

– Jeg har aldri tidligere opplevd å finne hormonforstyrrende effekter i dyreforsøk ved en dose så tett på det som vanlige mennesker inntar. Det peker på at det ikke er noen sikkerhetsmargin ved bruk av hodepinetablettene og at det er forbundet med en risiko å innta smertestillende reseptfri medisin, sier hun.

Jo høyere dose, jo større effekt

Resultater fra dyreforsøkene ble underbygd av menneskestudien fra Rigshospitalet. Henrik Leffers og kollegene hans har undersøkt gravides inntak av hodepinetabletter og sammenholdt det med undersøkelser av testiklenes plassering hos nyfødte gutter.

– Resultatene viser at bruk av smertestillende reseptfri medisin var koblet til testikkelmisdannelsen kryptorkisme, hvor testiklene ikke er falt skikkelig ned i pungen. Skadevirkningene vokste i takt med dosene. Tar man flere forskjellige slags smertestillende medisiner samtidig, blir effekten mye kraftigere, sier Leffers.

Effekten var tydeligst for de kvinnene som hadde tatt hodepinetabletter fra fjerde til sjette måned av graviditeten. Det er nettopp den perioden hvor guttefostrenes kjønnsorganer utvikler seg.

Kvinner som hadde tatt hodepinetabletter i mer enn to uker i den perioden, hadde to en halv ganger større risiko for å få et barn med testikkelmisdannelser. Kvinner som kombinerte forskjellige former for hodepinetabletter, hadde hele 22 ganger høyere risiko.

– Det er evnen til å reprodusere seg pillene rammer, så dette er alvorlig. Vi er bekymret over resultatene fordi gravide tror det er ufarlig å ta pillene og ikke oppfatter dem som medisin, sier Leffers.

Fremdeles usikkert hvor mye som skal til

Det store spørsmålet er hvor mange hodepinetabletter som skal til, og gjennom hvor lang tid, før det er en risiko for skader.

På det punktet hersker det fortsatt stor usikkerhet fordi studiene som er blitt utført, har mange svakheter og derfor er usikre. Gravide oppgir for eksempel ikke alltid at de har tatt hodepinetabletter fordi de ganske enkelt ikke oppfatter dem som medisin.

– Jeg tror man må ta de smertestillende stoffene i høye doser gjennom en ukes tid før det for alvor er en risiko. Men realiteten er at vi trenger flere studier før vi kan si noe med sikkerhet, sier Ulla Hass.

Henrik Leffers legger til at de såkalt mekanistiske studiene, som er utført av deres franske samarbeidspartner, viser at det er redusert testosteronproduksjon allerede ved svært lave nivåer av stoffene.

Hass og Leffers understreker at de ikke ønsker å skremme de gravide, at de fleste av de kvinnene som har tatt hodepinetabletter under graviditeten i studiene, ikke har fått gutter med misdannelser.

– Som forsker og som privatperson vil jeg imidlertid råde gravide til å tenke seg godt om før de tar smertestillende midler. Jeg synes så avgjort de skal snakke med legen sin om det hvis de trenger smertelindring, sier Hass.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Gravide bør minimere forbruket

Videnskab.dk har spurt den danske Lægemiddelstyren om hvordan de forholder seg til den nye studien.

Den ansvarlige på området, toksikolog Henrik Tang Vestergaard fra avdeling for godkjenning av nye legemidler, opplyser at de kjenner de nye resultatene, og at man vil følge dem opp i det øyeblikket de er blitt publisert, noe de foreløpig ikke er.

Institutt for Rasjonell Farmakologi, som gir råd til Lægemiddelstyrelsen om bruk av legemidler, vil imidlertid gjerne kommentere på studien i generelle vendinger.

– Jeg synes det er viktig at man får bekreftet de dataene med flere studier, siden det kan være snakk om et tilfeldig funn. Men generelt kan man si at legemidler og graviditet ikke hører sammen og det gjelder også reseptfri medisin. Budskapet til gravide er at de bør minimere bruken av alle former for medisin, og det gjelder også hodepinetabletter, sier instituttsjef og spesialist Steffen Thirstrup.

http://www.forskning.no/artikler/2010/november/270178

Gir dobbelt så mye paracetamol til barn

På 20 år har bruken av smertestillende og febernedsettende paracetamol blant barn blitt mer enn doblet.

- Jeg synes det er en bekymringsfull økning. Årsakene er nok sammensatte, men jeg opplever i daglig praksis at mange nok tyr til ulike medisiner for mindre plager enn tidligere, sier Gisle Roksund, fastlege og leder i Norsk forening for allmennmedisin til Aftenposten.no.

Salgstall som publiseres i siste nummer av Apotekforeningens tidsskrift, viser at salget av paracetamol i barnestyrker er mer enn doblet (Paracet og Pinex) de siste tyve årene.

Roksund tror den økte tilgjengeligheten kan ha gjort at medisiner brukes oftere. Han minner om at for store doser og langvarig bruk kan gi leverskader. Samtidig understreker han at det å følge anbefalte doser vanligvis ikke gi bivirkninger.

Feberfrykt

- Det er en feberfrykt blant mange småbarnsforeldre. Man er ikke klar over at feberen er en venn. Foreldrene tror at barnet blir friskt når feberen blir borte. Men slik er det ikke, sier lege og farmasøyt Per Lagerløv, som er førsteamanuensis i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.

Lagerløv deltar i en ekspertgruppe som utgir brosjyrer med faglige råd til småbarnsforeldre i regi av Apotekerforeningen. Han har også forsket på bruk av smertestillende blant barn og unge og er bekymret over det han ser.

- Jeg tror samfunnet er blitt for oppjaget. Man har ikke tid til å være syk, og da griper man til noe. Dessuten blir midlene stadig ufarliggjort ved at de kan selges overalt. Det er et uheldig signal, for disse midlene kan også ha bivirkninger, sier Lagerløv.

- Når barn til førstegangsforeldre blir syke, blir de engstelige og redde og vil hjelpe barnet på alle måter. Det er veldig forståelig. Men det viktigste er barnets allmenntilstand, ikke feberen. Noen barn tåler høy feber godt, andre ikke, sier Lagerløv.

Fri for plager

Også salget av paracetamol til voksne har økt kraftig fra 1990 til i dag: Hele tre ganger så mye selges nå, ifølge tall fra helsemyndighetene.

- Økningen blant barn henger sammen med bruken av smertestillende generelt i samfunnet, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket. Han tror terskelen for å bruke denne typen legemidler er blitt lavere.

- Det kan også ha noe med den voldsomme velstandsutviklingen. En del av velstanden er i å være fri for plager, sier Madsen.

Hvis barn ofte får smertestillende av sine foreldre, kan det på lang sikte være uheldig. De blir opplært i en medisinkultur, sier Madsen.

Mer butikksalg

I fjor ble det solgt 780.000 pakker paracetamol for barn under 12 år, nok til én pakke pr. barn. Høsten 2003 ble det åpnet for å selge paracetamol andre steder enn på apotek, til sterke protester fra apotekene. Statistikken viser at om lag én av fire kjøp av paracetamol til barn skjer i matbutikker eller på bensinstasjoner, og at det er her veksten har vært størst.

- Økningen er der man ikke har mulighet for å få råd og veiledning. Vi er bekymret for den sterke økningen. Det kan umulig være slik at unger er mer syke nå enn for tyve år siden, sier fagdirektør Anne E. Smedstad i Apotekforeningen.

http://www.bt.no/forbruker/helse/Gir-dobbelt-saa-mye-paracetamol-1782881.html

Hvitt sukker - en snikende fare

ETTER AT VERDENS HELSEORGANISASJON satte fokus på helseskadene som sukkerforbruket har ført til i de fleste rike og mange fattige land, la den internasjonale sukkerindustrien press på amerikanske myndigheter for å redusere USAs økonomiske bidrag.

Professor Kaare Norum har stått i spissen for WHOs faglige råd, men har også som privatperson skrevet brev til USAs myndigheter og kritisert industrien fordi den truer med å undergrave et viktig helsepolitisk arbeid. Forebygging fremfor å reparere helseskader i ettertid kan bli redningen for mange lands overbelastede helsebudsjetter, ikke minst det amerikanske. Det er viktig å forstå hvorfor et høyt inntak av sukker har så store helsekonsekvenser: Vi er ganske enkelt ikke tilpasset det. Menneskets evolusjonære arv gjør det per definisjon umulig å innta store mengder konsentrerte karbohydrater (stivelse, sukker) uten at det fører til store helseomkostninger for den enkelte. Hvis man tillater gjennomsnittsinntaket av sukker å øke over et visst nivå, vil man snart stå overfor så store helseproblemer på samfunnsnivå at grunnleggende helsetjenester vil lide. Hvis dette er tilfellet, hvorfor spiser vi ikke ganske enkelt mindre sukker?Hvis barn får valget mellom et eple og et stykke eplekake, vil de fleste velge eplekaken. Søt mat gir en overdrevet stimulus for vårt sanseapparat, og mange fristes til å spise den minst helsebringende matvaren. I menneskets fortidsmiljø garanterte søt smak trygghet. Modne frukter og bær ble spist fordi de hadde et relativt høyt naturlig sukkerinnhold. Relativt søte planter var sjelden giftige; slike planter smakte gjerne bittert eller "vondt". Ved å spise frukt fikk plantene spredt frøene, og vi fikk i oss energi fra fruktsukker og viktige vitaminer, mineraler, plantekjemikalier og fiber.FORDI GENETISKE ENDRINGER ofte skjer langsomt, er menneskets sanseapparat ennå innstilt på å finne mat som vi var vant til å innta i fortiden.

Tilgangen på store mengder raffinert sukker gjør at mange fristes til å spise noe vi ikke er skapt for. Et stort inntak av sukker skader tennene, forstyrrer kroppens hormonregulering, svekker immunforsvaret, tapper oss for vitaminer og mineraler, bidrar til fedme, kreft, diabetes type 2, adferdsproblemer og psykiske lidelser. Helseproblemene viser seg imidlertid som regel først etter at sukkerinntaket i gjennomsnitt har passert 15- 20 kg/innbygger pr. år, dvs. et inntak som ligger under halvparten av nivået vi finner i industrilandene.Spist sammen med lettomsettelige karbohydrater fra hvitt brød, poteter, ris og pasta bidrar sukker til flere kreftformer (i bryst, prostata, tykktarm), hjerte- og karsykdommer og cyster i kvinners underliv.

Et høyt karbohydratinntak kan gi genetisk disponerte mennesker kviser og bidra til nærsynthet.Mange tror at nærsynthet skyldes nærfokus pga. lesing og TV-titting. Studier viser imidlertid at mange nærsynte analfabeter spiser høyglykemisk mat (dvs. mye raffinerte karbohydrater), samt at folk som lever på et tradisjonelt kosthold, sjelden er nærsynte, selv om de leser mye. Nærsynthet og kviser kan ifølge nyere forskning skyldes at kroppen produserer for mye insulin, som fremmer vekst av øyeeplet, økt talgproduksjon i huden samt vekst av visse kreftsvulster. Et stort inntak av raffinerte karbohydrater kan føre til insulinresistens, dvs. at cellene blir mindre mottagelige for sitt eget insulin. Bukspyttkjertelen må lage stadig mer insulin for at cellene skal ta opp sukker fra blodet, en mekanisme som gradvis kan fungere dårligere. Veien til diabetes type 2 er da kort.

Hvis bukspyttkjertelen overbelastes ytterligere, kan det bli nødvendig med eksternt tilført insulin. De nevnte sykdommene er bare toppen av isfjellet: ET HØYT SUKKERINNTAK gir et høyt blodsukkernivå, hvilket ødelegger mange proteiner i kroppen. Hvis sukker bindes til hemoglobin, reduseres oksygentilførselen til cellene. Sukker rammer proteiner i alle organer fordi binding til proteiner i blodårene hemmer tilførselen av blod. Hvis små blodårer tettes igjen, kan blindhet og impotens følge.Sukker stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut insulin. Men insulin i blodet hindrer indirekte årene i å utvide seg og bidrar til høyt blodtrykk og betennelsesreaksjoner. Insulin fremmer dannelsen av fett som blant annet deponeres i bukens fettceller og hemmer nedbrytningen av lagret kroppsfett. Dette er en viktig årsak til at man kan føle seg sulten, tross store energilagre (fett) på buken.Inntak av sukker fører til høyt blodsukker med påfølgende blodsukkerfall. Dette kan svekke immunforsvaret fordi hvite blodlegemer må ha jevn tilførsel av glukose. Et for høyt eller for lavt blodsukkernivå hindrer opptaket av sukker i hvite blodceller, som da ikke får energi til å bekjempe virus, bakterier og andre fiender.Et høyt sukkerinntak "stjeler" kalsium, magnesium og andre mineraler fra skjelettet ved at urinen skiller ut mer mineraler. Dette bidrar bl.a. til benskjørhet.

Mange foreldre har erfart at et stort sukkerinntak gjør barn hyperaktive og ukonsentrerte. Årsaken er at barn reagerer sterkere hormonelt på sukker enn voksne. Sukker kan utløse angst, irritasjon og aggressiv adferd hos barn og kan bidra til psykiske lidelser og adferdsproblemer hos voksne.Høyt sukkerinntak "tømmer" over tid hjernen for tiamin (vitamin B1). Tiaminmangel senker terskelen for aggressivitet, impulsive handlinger og gjør at man blir mer ømfintlig overfor kritikk.DET ER IKKE SKADELIG å spise sukkerrør eller -roer, for slike planter inneholder mye vann, vitaminer, mineraler, sporstoffer, enzymer og rikelig med fibre. Problemene oppstår først hvis man fjerner alle hjelpestoffene som kreves for å omdanne sukkeret til energi i kroppen. Hvitt sukker er et kjemisk rent produkt som gir "tomme kalorier", noe fortidsmennesket aldri spiste og vi følgelig ikke har behov for.

Tannråte oppsto først etter at mennesket gikk over til jordbruk og karbohydrater fikk en dominerende plass i det daglige kostholdet.Omdannelse av sukker til energi krever hjelpestoffer som må hentes fra annet hold fordi de fjernes i raffineringsprosessen. Stoffene hentes fra blodet, hjernen og skjelettet, som gradvis tappes for vitaminer, mineraler og sporelementer. Sukker kan dermed gjøre oss feilernærte, og sukkerhunger er ofte et signal om mangel på viktige næringsstoffer.

Sukker inngår ofte i et kosthold med mye ferdigmat og forsterker dermed mangelen på vitaminer, mineraler og essensielle fettsyrer. Et næringsfattig kosthold kan ligge bak en kriminell løpebane, preget av svak impulskontroll, tyverier, voldsadferd og fengsling. Forskning har vist at narkomane har dårlig ernæringsstatus, og biokjemisk ubalanse i hjernen bidrar til avhengighet av nikotin, alkohol og narkotika. Et stort inntak av brus, godterier og ferdigmat kan forklare hvorfor noen innsatte fortsetter med uakseptabel adferd i fengslet og når de kommer ut.

Midtbyen ungdomsskole i Århus, Danmark, behandler vanskelige elever med mat, vitaminer og mineraler. Enheten mottar årlig ca. 45 elever som er oppgitt av lærere, pedagoger og psykologer på andre skoler. Tidligere drakk elevene cola og kaffe og spiste slikkerier og boller til alle døgnets tider. De fleste var passive elever med destruktiv adferd og sterk avhengighet av sukker.Spesiallærer Frede Bräuner erfarte at det ikke nyttet å undervise feilernærte barn og ungdommer og startet et mat- og helseprosjekt på skolen i 1997. Frokost, formiddagsmat, frukt og kosttilskudd ble en del av elevenes skolehverdag. Resultater viste seg ved at mange "verstinger" ble til "bestinger" og fikk gode eksamener.

- Skal vi forebygge barne- og ungdomskriminalitet, må man hindre at den oppvoksende generasjonen blir feilernært og sukkeravhengig, mener Bräuner. - Dette er ikke hele løsningen, men en viktig del av den. PÅ 1980-TALLET gjennomførte dr. Stephen Schoenthaler en rekke studier i amerikanske ungdomsfengsler og andre institusjoner. Den største undersøkelsen omfattet 3000 unge lovbrytere. Schoenthaler fant at det ble betydelig mindre vold, tyverier og hærverk etter at de innsatte fikk et kosthold uten raffinert sukker og bearbeidede matvarer. Bedre ernæring kan gi bedret adferd, høyere intelligens og/eller bedre skoleprestasjoner.Det er også blitt utført flere placebokontrollerte forsøk med kosttilskudd.

En nyere studie i Storbritannia av dr. Bernard Gesch påviste i 2002 mindre problemadferd i et fengsel, inkludert vold, blant dem som fikk kosttilskudd. Kun ett næringstilskudd var nok til å bedre forholdene betraktelig.Skadevirkningene av sukker og andre raffinerte karbohydrater er godt nok kjent til å sette kunnskapene ut i praksis, men handling hemmes av faglig krangel.

Ernæringsforskerne er opptatt av somatisk sykdom og helse. Psykologer, sosiologer og kriminologer kan lite om kosthold og ser seg blinde på det sosiale miljøet. Leger utdannes ikke i ernæringsmedisin, men trenes opp i bruken av farmasøytiske legemidler. Folks lidelser er for viktige til at manglende faglig enighet skal hindre utprøving av nye tiltak som kan bidra til å lindre dem. Derfor er WHOs initiativ så viktig.

http://www.aftenposten.no/helse/article760670.ece

Økning av Type 1 diabetes hos barn

Dette er utrolig merkelig synes jeg. Forskere vet ikke helt årsaken til denne økningen.

De mener det kan være en kombinasjon av arvelige anlegg og ukjente miljøfaktorer. Men vet ikke hvilke miljøfaktorer. Det forskes blant annet på virusinfeksjoner og ernæringsforhold tidlig i livet.

Ulike hypoteser

Flere hypoteser er lansert – som raskere vekst hos barn og at infeksjoner tidlig i barndommen kan spille en rolle.

Men da lurer jeg på hvorfor barn vokser raskere nå enn før? Jeg tror det har med maten å gjøre. Bearbeidet ferdigmat og junk skaper infeksjoner i tarmen som igjen gir nedsatt immunforsvar.

- Det er holdepunkter for at noen virusinfeksjoner (i tarmen) kan øke risikoen for type 1-diabetes.

Men hva skaper virus i kroppen? Det betyr at immunforsvaret ikke er på topp. Og hvordan skaffer man seg et dårlig immunforsvar?

Det er utrolig viktig med en sunn tarmflora. Hvis tarmen er i dårlig stand, får du gjerne nedsatt immunforsvar og da kan ting balle på seg. Så sørg for å holde tarmen sunn og frisk. Spis "ren" mat uten tilsetningsstoffer og masse god fiber. Unngå sukker, som omdannes til syre i kroppen som igjen skaper infeksjoner. Det samme gjelder hvetemel og kullsyre. Mange klager over at de har ikke tid til å lage mat. Men istedetfor å sitte timesvis foran TVen så benytt kvelden med å lage mat fra scratch med rene råvarer. Det kreves planlegging i vår travle hverdag.