ETTER AT VERDENS HELSEORGANISASJON satte fokus på helseskadene som sukkerforbruket har ført til i de fleste rike og mange fattige land, la den internasjonale sukkerindustrien press på amerikanske myndigheter for å redusere USAs økonomiske bidrag.
Professor Kaare Norum har stått i spissen for WHOs faglige råd, men har også som privatperson skrevet brev til USAs myndigheter og kritisert industrien fordi den truer med å undergrave et viktig helsepolitisk arbeid. Forebygging fremfor å reparere helseskader i ettertid kan bli redningen for mange lands overbelastede helsebudsjetter, ikke minst det amerikanske. Det er viktig å forstå hvorfor et høyt inntak av sukker har så store helsekonsekvenser: Vi er ganske enkelt ikke tilpasset det. Menneskets evolusjonære arv gjør det per definisjon umulig å innta store mengder konsentrerte karbohydrater (stivelse, sukker) uten at det fører til store helseomkostninger for den enkelte. Hvis man tillater gjennomsnittsinntaket av sukker å øke over et visst nivå, vil man snart stå overfor så store helseproblemer på samfunnsnivå at grunnleggende helsetjenester vil lide. Hvis dette er tilfellet, hvorfor spiser vi ikke ganske enkelt mindre sukker?Hvis barn får valget mellom et eple og et stykke eplekake, vil de fleste velge eplekaken. Søt mat gir en overdrevet stimulus for vårt sanseapparat, og mange fristes til å spise den minst helsebringende matvaren. I menneskets fortidsmiljø garanterte søt smak trygghet. Modne frukter og bær ble spist fordi de hadde et relativt høyt naturlig sukkerinnhold. Relativt søte planter var sjelden giftige; slike planter smakte gjerne bittert eller "vondt". Ved å spise frukt fikk plantene spredt frøene, og vi fikk i oss energi fra fruktsukker og viktige vitaminer, mineraler, plantekjemikalier og fiber.FORDI GENETISKE ENDRINGER ofte skjer langsomt, er menneskets sanseapparat ennå innstilt på å finne mat som vi var vant til å innta i fortiden.
Tilgangen på store mengder raffinert sukker gjør at mange fristes til å spise noe vi ikke er skapt for. Et stort inntak av sukker skader tennene, forstyrrer kroppens hormonregulering, svekker immunforsvaret, tapper oss for vitaminer og mineraler, bidrar til fedme, kreft, diabetes type 2, adferdsproblemer og psykiske lidelser. Helseproblemene viser seg imidlertid som regel først etter at sukkerinntaket i gjennomsnitt har passert 15- 20 kg/innbygger pr. år, dvs. et inntak som ligger under halvparten av nivået vi finner i industrilandene.Spist sammen med lettomsettelige karbohydrater fra hvitt brød, poteter, ris og pasta bidrar sukker til flere kreftformer (i bryst, prostata, tykktarm), hjerte- og karsykdommer og cyster i kvinners underliv.
Et høyt karbohydratinntak kan gi genetisk disponerte mennesker kviser og bidra til nærsynthet.Mange tror at nærsynthet skyldes nærfokus pga. lesing og TV-titting. Studier viser imidlertid at mange nærsynte analfabeter spiser høyglykemisk mat (dvs. mye raffinerte karbohydrater), samt at folk som lever på et tradisjonelt kosthold, sjelden er nærsynte, selv om de leser mye. Nærsynthet og kviser kan ifølge nyere forskning skyldes at kroppen produserer for mye insulin, som fremmer vekst av øyeeplet, økt talgproduksjon i huden samt vekst av visse kreftsvulster. Et stort inntak av raffinerte karbohydrater kan føre til insulinresistens, dvs. at cellene blir mindre mottagelige for sitt eget insulin. Bukspyttkjertelen må lage stadig mer insulin for at cellene skal ta opp sukker fra blodet, en mekanisme som gradvis kan fungere dårligere. Veien til diabetes type 2 er da kort.
Hvis bukspyttkjertelen overbelastes ytterligere, kan det bli nødvendig med eksternt tilført insulin. De nevnte sykdommene er bare toppen av isfjellet: ET HØYT SUKKERINNTAK gir et høyt blodsukkernivå, hvilket ødelegger mange proteiner i kroppen. Hvis sukker bindes til hemoglobin, reduseres oksygentilførselen til cellene. Sukker rammer proteiner i alle organer fordi binding til proteiner i blodårene hemmer tilførselen av blod. Hvis små blodårer tettes igjen, kan blindhet og impotens følge.Sukker stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut insulin. Men insulin i blodet hindrer indirekte årene i å utvide seg og bidrar til høyt blodtrykk og betennelsesreaksjoner. Insulin fremmer dannelsen av fett som blant annet deponeres i bukens fettceller og hemmer nedbrytningen av lagret kroppsfett. Dette er en viktig årsak til at man kan føle seg sulten, tross store energilagre (fett) på buken.Inntak av sukker fører til høyt blodsukker med påfølgende blodsukkerfall. Dette kan svekke immunforsvaret fordi hvite blodlegemer må ha jevn tilførsel av glukose. Et for høyt eller for lavt blodsukkernivå hindrer opptaket av sukker i hvite blodceller, som da ikke får energi til å bekjempe virus, bakterier og andre fiender.Et høyt sukkerinntak "stjeler" kalsium, magnesium og andre mineraler fra skjelettet ved at urinen skiller ut mer mineraler. Dette bidrar bl.a. til benskjørhet.
Mange foreldre har erfart at et stort sukkerinntak gjør barn hyperaktive og ukonsentrerte. Årsaken er at barn reagerer sterkere hormonelt på sukker enn voksne. Sukker kan utløse angst, irritasjon og aggressiv adferd hos barn og kan bidra til psykiske lidelser og adferdsproblemer hos voksne.Høyt sukkerinntak "tømmer" over tid hjernen for tiamin (vitamin B1). Tiaminmangel senker terskelen for aggressivitet, impulsive handlinger og gjør at man blir mer ømfintlig overfor kritikk.DET ER IKKE SKADELIG å spise sukkerrør eller -roer, for slike planter inneholder mye vann, vitaminer, mineraler, sporstoffer, enzymer og rikelig med fibre. Problemene oppstår først hvis man fjerner alle hjelpestoffene som kreves for å omdanne sukkeret til energi i kroppen. Hvitt sukker er et kjemisk rent produkt som gir "tomme kalorier", noe fortidsmennesket aldri spiste og vi følgelig ikke har behov for.
Tannråte oppsto først etter at mennesket gikk over til jordbruk og karbohydrater fikk en dominerende plass i det daglige kostholdet.Omdannelse av sukker til energi krever hjelpestoffer som må hentes fra annet hold fordi de fjernes i raffineringsprosessen. Stoffene hentes fra blodet, hjernen og skjelettet, som gradvis tappes for vitaminer, mineraler og sporelementer. Sukker kan dermed gjøre oss feilernærte, og sukkerhunger er ofte et signal om mangel på viktige næringsstoffer.
Sukker inngår ofte i et kosthold med mye ferdigmat og forsterker dermed mangelen på vitaminer, mineraler og essensielle fettsyrer. Et næringsfattig kosthold kan ligge bak en kriminell løpebane, preget av svak impulskontroll, tyverier, voldsadferd og fengsling. Forskning har vist at narkomane har dårlig ernæringsstatus, og biokjemisk ubalanse i hjernen bidrar til avhengighet av nikotin, alkohol og narkotika. Et stort inntak av brus, godterier og ferdigmat kan forklare hvorfor noen innsatte fortsetter med uakseptabel adferd i fengslet og når de kommer ut.
Midtbyen ungdomsskole i Århus, Danmark, behandler vanskelige elever med mat, vitaminer og mineraler. Enheten mottar årlig ca. 45 elever som er oppgitt av lærere, pedagoger og psykologer på andre skoler. Tidligere drakk elevene cola og kaffe og spiste slikkerier og boller til alle døgnets tider. De fleste var passive elever med destruktiv adferd og sterk avhengighet av sukker.Spesiallærer Frede Bräuner erfarte at det ikke nyttet å undervise feilernærte barn og ungdommer og startet et mat- og helseprosjekt på skolen i 1997. Frokost, formiddagsmat, frukt og kosttilskudd ble en del av elevenes skolehverdag. Resultater viste seg ved at mange "verstinger" ble til "bestinger" og fikk gode eksamener.
- Skal vi forebygge barne- og ungdomskriminalitet, må man hindre at den oppvoksende generasjonen blir feilernært og sukkeravhengig, mener Bräuner. - Dette er ikke hele løsningen, men en viktig del av den. PÅ 1980-TALLET gjennomførte dr. Stephen Schoenthaler en rekke studier i amerikanske ungdomsfengsler og andre institusjoner. Den største undersøkelsen omfattet 3000 unge lovbrytere. Schoenthaler fant at det ble betydelig mindre vold, tyverier og hærverk etter at de innsatte fikk et kosthold uten raffinert sukker og bearbeidede matvarer. Bedre ernæring kan gi bedret adferd, høyere intelligens og/eller bedre skoleprestasjoner.Det er også blitt utført flere placebokontrollerte forsøk med kosttilskudd.
En nyere studie i Storbritannia av dr. Bernard Gesch påviste i 2002 mindre problemadferd i et fengsel, inkludert vold, blant dem som fikk kosttilskudd. Kun ett næringstilskudd var nok til å bedre forholdene betraktelig.Skadevirkningene av sukker og andre raffinerte karbohydrater er godt nok kjent til å sette kunnskapene ut i praksis, men handling hemmes av faglig krangel.
Ernæringsforskerne er opptatt av somatisk sykdom og helse. Psykologer, sosiologer og kriminologer kan lite om kosthold og ser seg blinde på det sosiale miljøet. Leger utdannes ikke i ernæringsmedisin, men trenes opp i bruken av farmasøytiske legemidler. Folks lidelser er for viktige til at manglende faglig enighet skal hindre utprøving av nye tiltak som kan bidra til å lindre dem. Derfor er WHOs initiativ så viktig.
Skål for den ;)
SvarSlett