Forskningen på dette området har først og fremst konsentrert seg om diagnoser som autisme, schizofreni, hyperaktivitet, depresjon og svangerskapsdepresjon. Forsøk med gluten- og melkefrie dietter for autistiske barn har gitt en del av disse barna økt interaksjon med omverdenen, økt øyekontakt og smiling, bedret koordinasjon, redusert stereotyp atferd og redusert irrasjonell aggresjon. I en studie av barn med AD/HD symptomer (Attention Deficit/Hyperactivity Disordrer) fant man at en eliminasjon av melkeproteinet casein bidro til at barna fikk bedret atferd, oppmerksomhet og sosial kontakt . Når det gjelder endogen depresjon (depresjon uten forutgående utløsende årsak), har man funnet indikasjon på at personer med denne lidelse ofte har økte mengder peptider i urinen. Det er også sett en sammenheng mellom caseomorfin og postpartum psykoser (svangerskapsdepresjon).
Mange signalstoffer i hjernen lages av proteiner (= kjeder av aminosyrer). Proteinene vi får fra kosten spaltes i fordøyelseskanalen og blir deretter til “bygge steiner” for kroppens egne proteiner. Det betyr at de blir nye celler, signalstoffer, hormoner osv. Korte kjeder av to eller flere aminosyrer kalles peptider. Flere av hjernens/nervesystemets signalstoffer er laget av aminosyrer og peptider. En viktig gruppe signalstoffer, i denne sammenheng, er de såkalte endorfiner og enkefaliner. Disse substansene har innvirkning på bl.a. atferd og oppfattelse av smerte. De tilhører gruppen opioder og er i samme “familie” som opium, morfin og heroin. Dette er m.a.o. signalstoffer med sterk virkning.
Nyere forskning utført av bl.a. nordmannen Dr. Karl L. Reichelt viser at mangelfull fordøyelse (nedbrytning) av gluten (en gruppe proteiner i hvete, rug, og bygg) og melkeproteinet casein kan føre til at det dannes såkalte eksorfiner. Dette er opiode peptider som stammer fra proteiner i mat som inneholder gluten og casein. Disse peptidene lekker over i blodet fra tarmen. En slik lekkasje kan oppstå hvis tarmens slimhinne ikke er intakt (Leaky Gut Syndrome). Det kan bl.a skje ved inflammatoriske tilstander i tarmen. Dersom man har økt opptak av peptider i blodet, vil dette kunne måles fordi det fører til økt utskillelse av peptider i urinen.
Selv om hjernen har en barriere som beskytter nervecellene mot variasjon i blodets sammensetning (blod-hjernebarrieren), viser det seg at opiode peptider kan passere denne barrieren og derved påvirke sentralnerve- systemet (hjerne og ryggmarg) . Opiode peptider påvirker også mengden av funksjonelle signalstoffer i hjernen (dopamin og serotonin) og det har krampefremmende/epileptiske egenskaper. Det ser også ut til å påvirke søvnmønsteret negativt.
Reseptorer (signal mottakere) for opioder (og dermed også potensielt for opiode peptider) finnes også på overflaten av celler i fordøyelseskanalen og de hvite blodcellene (immunforsvarsceller). Disse stoffene kan derfor påvirke flere områder (typer vev) i kroppen utover nervesystemet, og føre til mange forskjellige typer helseproblemer.
Man har funnet økt tarmpermeabilitet (gjennomtrengelighet i tarmen) og forhøyete verdier av gliadin antistoffer (dvs. en immunologisk reaksjon på gluten) i plasma (blodet) hos pasienter med Schizofreni. Det er også funnet opiode peptider hos pasienter som på et senere tidspunkt fikk diagnosen Schizofreni. Det er interessant å merke seg at sykdommen schizofreni er sjelden hos befolkningsgrupper hvor korn ikke er en del av det tradisjonelle kostholdet. Ved studier av de samme folkegruppene etter at de hadde tilpasset seg et vestlig kornbasert kosthold, var det en markant økning i andelen schizofreni.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar